kjære Menn, jeg lurer svært på dere. Om fluer fantes på hjernebarkveggen, skulle jeg ønsket meg å bli omskapt for en dag. Tittet på mannetanker som for forbi, og kanskje blitt en kvinnetanke eller to klokere. Jeg ville vært svært nysgjerrig på “jeg-vet-ikke” tanken. Eller – er dette en tanke? Er det kanskje menn(eskets?) auto-reply tilsvarende e-postsystemets “NN er ikke på kontoret i dag”. Kan det være en kobling i hjernen som penser ubehagelige spørsmål rett forbi hjernedelen med omsorgsfulle tanker og empatisk gjennomtenkte svar, og over på det automatiserte enveissporet: Jeg Vet Ikke?
Jeg lurer på hvorfor dette var svaret han gav da jeg spurte om grunnen til at han aldri ringte meg tilbake. Og da han ikke ville fortsette å prøve og få til et felles barn. Og da han ba om at vi skulle fortsette etter det sjette bruddet han hadde initiert. Det som er innlysende er at menn(esker) ombestemmer seg. Men noe så opplagt forblir usagt. Jeg vet ikke sikkert, for jeg har ikke opplevd en mann si “fordi jeg har ombestemt meg”, men jeg lurer på om det ville vært et mer tillitsvekkende svar enn “jeg vet ikke”. Ja, ikke vet jeg. Jeg barer lurer…
