Levi Henriksen har uttalt:
Det handler om å leve deler av livet sitt i knestående, det handler om å ta telling, om å være nede i grøftene og bruke begge sider av veien når man går, men framfor alt handler det om mennesker som alltid forsøker å reise seg igjen, som aldri slutter å strekke seg etter lyset. For meg er dette den vakreste egenskapen et menneske kan ha…
3 Kommentarer
november 11, 2008 at 10:29 am
Kloke ord der, fra kugutten på Hedmark.
Hvordan kan man vel kjenne glede eller lykke, uten først å ha kjent motgang eller sorg?
Blir lykken forresten desto større jo dypere sorgen er? Det lyder umiddelbart veldig logisk.
november 13, 2008 at 12:53 am
-absolutt et lysglimt på Hedmark! Om glede og sorg er Kahlil Gibran inne på noe:
“Jo dypere sorgen trenger inn i deg, jo større glede kan du oppnå.”
“Noen av dere sier: ‘Gleden er større enn sorgen’, og andre sier, ‘Nei, sorgen er størst.’ Men jeg sier at de er uatskillelige.”
Kahlil Gibran
Mynten og dens to sider, er vel ikke oppstått som bilde og begrep ut av det blå?
desember 16, 2008 at 12:56 pm
[...] – jeg trenger ikke skamme meg – jeg har ikke falt i grus eller inn i fristelser. Derimot har jeg levd et liv som etterlater meg med skrammer av fra eget og andres [...]